Det føste steg i et hvert prosjekt, og i et hvert læringsoppdrag, det er å gjennomføre den planlegging som behøves. I forbindele med planleggingen så behøves det at det blir utarbeidet en rissikovurdering for den jobbem som skal bli gjort og det behøves også at det blir utarbeidet den nødvendige tekniske dokumentasjon.
Litt om regelverket.
Når det gjelder det regelverket som et prosjekt eller et læringsoppdrag skal gjennomføres i forhold til så er jo dette "litt spesielt" i forhold til automatiseringsfaget. For elektriske bygningsinstallasjoner så er det "FEL" og NEK 400 som gjelder som det primære og viktigste regelverket. For såkalte "elektriske installasjoner på maskiner" så gjelder det et helt annet regelverk, nemlig "Maskinforskriften" og NEK EN 60204-1.
FEL og NEK 400 er primært sett norske nasjonale bestemmelser, selv om NEK 400 faktisk er basert på og utarbeidet med utgangspunkt i EU bestemmelser som har blitt tilpasset norske forhold. Når det der i mot gjelder "elektriske installasjoner på maskiner" så finnes det et felles europeisk regelverk der forskjellene fra land til land skal være minimale.
Den norske "Maskinforskriften" tilsvarer således innholdsmessig EU sitt "Maskindirektiv". Likeledes så står de to bokstavene "EN" i normen NEK EN 60204-1 for "Europanorm". Det betyr at sett fra automatikerens ståsted som ofte arbeider med "elektriske installasjoner på maskiner", så har vi et felles europeisk regelsett. En av grunnen til dette er at maskiner, fabrikkanlegg og automatiserte anlegg skal kunne selges og kjøpes på tvers av landegrensene innenfor "Europas indre marked" uten at det skal være behov for "teknisk tilpasning" i mottakerlandet.
Den dokumentasjon som vi bør utarbeide:
Dette er en kort oversikt over den dokumentasjon som vi ksn eller bør utarbeide for et forholdsvis lite PLS prosjekt:
Risikovurdering
Arrangementstegning
Hovedstrømsskjema
Styrestrømsskjema
Rekkeklemmetabell
Tilordningsliste
PLS program.
De formelle kravene til en "riktig" dokumentasjon står ellers beskrevet i NEK EN 60204-1 kapittel 17 (Side 94.)
Rissikovurdering.
Her må vi ta med i betraktning at det finnes to typer rissikovurdering og at vi har ansvaret for å gjennomføre begge disse to typene rissikovurdering:
1. Anleggsrisiko: Den skade som kan oppstå ved bruken av maskinen eller utstyret etter ferdigstilling og overlevering til videreselger eller sluttbruker.
2. Arbeidsrissiko: Den skade som kan oppstå på det personellet som gjennomfører prosjektet og i løpet av prosjektperioden.
1. Anleggsrissiko.
For elektriske bygnings installasjoner så vil de prinsippene som angår "anleggssikkerhet" følge av FEL - Forskrift for elektriske lavspenningsanlegg og NEK 400:2014. Det som vi typiske skal værnes mot går på elektrisk sjokk, strømgjennomgang, varmgang og brann.
For elektriske "installasjoner på maskiner", så gjelder det et annet formelt regelverk, der de primære og viktigste reglene og prinsippene for anleggssikkerhet følger av Maskinforskriften og NEK EN 60204-1. Her gjelder det også prinsipper for å hindre elektrisk sjokk, strømgjennomgang, varmgang og brann. I tillegg så gjelder det også en del krav til sikkerhet rundt "maskinens bruk" hva angår mekaniske egenskaper og egenskaper rundt maskinens automatiserte anlegg.
For eksempel så stiller NEK EN 60204-1 som en generell regel krav om at alle 230V styringssystemer skal få spenning fra en egen lokal skilltrafo. Det er også et generelt krav om at "maskiner" skal ha "nullespenningsbryter" slik at hvis de stanser ved et strømbrudd, så skal de ikke starte av seg selv når spenningen kommer tilbake.
Begge disse generelle kravene kan ut i fra nærmere detaljbestemmelser og ut i fra en risikovurdering fravikes. En varmepumpeanlegg som kjøler ned et fryselager vil for eksempel vanligvis ikke ha noen slik "nullspenningsbryter". Hvis nettspenningen blir borte i fem minutter på lørdags formiddag, så ønsker man på ingen måte at kjølelagret skal stå og tine fram til mandags morgen. I dette tilfellet så vil det være meget vikrig at varmepumpen starter av seg selv, så snart nettspenningen er tilbake.
På den annen side, hvis det dreier seg om en stor og farlig maskin, for eksempel en sag, så ønsker man ikke at sagen skal starte av seg selv på ett eller annet mer eller mindre tilfeldig tidspunkt, når nettspenningen kommer tilbake. Her vil vi måtte finne en teknisk løsning som passer i forhold til anleggsrissko og anleggets praktiske bruk.
2. Arbeidsrissiko.
For elektriske installasjoner i bygninger så er det først og fremst Arbeidsmiljøloven med forskrifter og Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE) som gjelder som regelverk ved vurdering av risiko for arbeidstaker som utfører et arbeide på en elektrisk installasjon.
I prinsipp så er det de samme reglene som også gjelder når det gjelder å utføre en risikovurdering for utførelsen av et elektrisk anlegg på en maskin eller i et automatisert anlegg.
Det gjelder det samme prinsippet om et krav om to sikkerhetsbarrierer. (FSE) I tillegg til rissiko for elektrisk relatert skade, så må man jo også vurdere den rissiko som er relatert til maskinenes eller anleggets mekaniske funksjon.
For all vurdering av rissiko så er det jo et prinsipp at man skal vurdere sannsynligheten for at skade kan skje opp mot den skade som kan oppstå, og så skal man gjennomføre de nødvendige sikkringstiltak som medfører et minimum av rissiko eller en rissiko som ligger på et akseptablet nivå.
Link om ririkovurdering av elektriske anlegg.